Alt om hiv-testen

Den eneste måten å vite om du har HIV, er å ta en HIV-test. Det finnes flere typer tester sjekker blodet ditt for å se om det er infisert. De fleste typene kan ikke gjenkjenne HIV umiddelbart, fordi kroppen trenger tid til å produsere antistoffer mot viruset. På denne siden kan du lese alt du trenger å vite om HIV-testing.

 

Test deg selv regelmessig

HIV er målbart i blodet tre måneder etter overføring. Dette har å gjøre med tiden det tar for kroppen å produsere antistoffer. Som med andre virus, produserer kroppen også antistoffer mot dette, men forskjellen er at antistoffene ikke klarer å bekjempe HIV-viruset. Tilstedeværelsen av antistoffer indikerer at du har HIV. Hvis du opplever symptomer på HIV, anbefales det at du tar en test med det samme.

 

HIV-testing etter usikker seksuell kontakt

Hvis du har hatt usikker seksuell kontakt, kan du ta en HIV-test etter tre måneder. Fordi du kanskje også har andre SOI (Seksuelt overførbare infeksjonssykdommer), er bør du ta en komplett SOI -test. Hvis den usikre kontakten skjedde for mer enn tre måneder siden, bør en HIV- og SOI-test utføres umiddelbart.

 

HIV-testing ved en regelmessig usikker seksuell kontakt

Hvis du har hatt usikker seksuell kontakt regelmessig, har du økt risiko for å få HIV. Test deg umiddelbart, selv om den siste usikre seksuelle kontakten skjedde for mindre enn tre måneder siden. I tillegg anbefales det å utføre en screeningtest for andre SOI.

 

Ved fysiske symptomer etter ubeskyttet sex.

Hvis du oppdager symptomer som kan indikere en akutt HIV-infeksjon kort tid etter usikker seksuell kontakt, må du kontakte legen din umiddelbart. Slike symptomer ligner ofte influensa. Du kan oppleve feber, hovne lymfeknuter, smerte i halsen, utslett, vekttap, kvalme, oppkast, diaré og leddsmerter. Noen av disse fysiske symptomene kan også indikere en annen SOI.

 

Hvis du er gravid

I Norge er HIV-testing en del av den vanlige fosteromsorgen. Alle gravide kvinner tilbys HIV-testing. Hvis du har HIV, kan du overføre viruset til babyen din under fødselen og under amming, men dette kan forebygges med medisiner. Du kan nekte å ta denne HIV-testen, men vi anbefaler selvsagt at du tar den.

 

Hvis du nylig har vert i en risikosituasjon

Hvis du var i fare for HIV-smitte for én eller to dager siden, kan du snakke med lege for å undersøke om en umiddelbar forebyggende behandling med HIV-hemmere kan være nyttig. Det er mulig å forhindre en HIV-infeksjon ved å ta et behandling med HIV-hemmere innen to dager, men senest 72 timer etter mulig infeksjon. Denne behandlingen er kjent som PEP (post-eksponeringsprofylakse) og varer i én måned. En lege vil kun anbefale denne behandlingen hvis det er en betydelig risiko for at du er smittet med HIV.

Ta kontakt med lege. Legen har generelt også mulighet til å vurdere og utføre en PEP-behandling. Finn klinikker som tilbyr en PEP.

 

Det er finnes tre typer HIV-tester

Det finnes tre typer tester for å diagnostisere en HIV-infeksjon: antistofftester, antigen/antistofftester og nukleinsyre (NAT)-tester. På hvilket stadie hver av testene kan oppdage en HIV-infeksjon varierer, fordi hver test har ulike vindusperioder. Vinduet er tiden mellom HIV-infeksjon og en nøyaktig en HIV-test. HIV-testing kan oppdage en HIV-infeksjon, men ikke indikere når en person ble infisert med HIV, eller om en person har AIDS.

 

«Vindusperioden»

Fra det øyeblikket HIV-viruset kommer inn i kroppen, trenger immunsystemet tid til å utvikle nok antistoffer mot HIV for å bli målt ved en HIV-test. Tiden det tar kroppen til å produsere nok antistoffer mot HIV for å kunne påvises ved en HIV-test, kalles «vindusperioden». HIV-tester har et tidsintervall på mellom ti og tolv dager (tidlig HIV-test) og tre måneder (rask test og standardtest).

 

Antistofftester

Antistofftest måler antistoffer mot HIV i blod eller spytt. Antistoffer mot HIV er proteiner som brukes til å kontrollere patogener og andre fremmede stoffer. Hurtigste tester og tester for hjemmebruk er antistofftester.

 

Det finnes tre forskjellige antistofftester:

HIV-selvtesten er nyttig for rutinemessige testing og/eller hvis du ikke vil vente flere dager for å få resultatene. HIV-selvtest oppdager HIV-antistoffer i blodet. De fleste utvikler nok antistoffer mot HIV til at det kan oppdages innen tre eller fire uker etter infeksjon. Med HIV-selvtesten får du resultatet etter få minutter. Du må altså ikke vente i én uke for å få resultatet. I selvtesten tar du en blodprøve ved å stikke fingeren med en nål og deretter trekke ut noe av det blodet i et tynt plastrør. Selvtesten er like nøyaktig som en vanlig HIV-test. Hvis testen er negativ, trenger du ikke å ta ytterligere tester. Hvis den er positivt, må du ta en ny blodprøve som skal sendes til et laboratorium. Fordelen med selvtest er at du kan ta testen alene, for eksempel hjemme. Raske tester fungerer på samme måte som selvtester, men forskjellen er at du utfører dem hos legen.

Hvis en antistofftest viser et positivt resultat, må du oppsøke lege for å ta en bekreftelsestest (nukleinsyre-test)

 

Antigen- /antistofftester

Antigen-/antistofftester kan oppdage både antistoffer for HIV og HIV-antigener (en del av viruset) i blodet.

 

Laboratorietest for HIV

Laboratorietesten er nyttig hvis du nylig har har blitt utsatt for en risikosituasjon (analsex uten kondom med noen som er positiv, eller med noen som har ukjent status), eller en annen mulig eksponering for HIV. Laboratorietesten reduserer tiden (tiden du må vente før du kan ta testen) til bare 14 dager. Testen kan imidlertid bare utelukke positiv HIV-status etter seks uker. I denne testen blir blod tatt fra armen og sendes til laboratoriet. Laboratorietesten ser samtidig etter HIV-viruset, ikke bare antistoffene som produseres som det dets tilstedeværelse. Dette betyr at testen kan avgjøre om du er infisert mens du er i vindusperioden til en antistofftest. I laboratoriet er et positivt testresultat bekreftet, og det er ikke nødvendig å teste seg på nytt.

 

Nucleic acid tests (NAT)

NAT ser etter hiv i blodet og oppdager HIV direkte.

 

PCR-tester

PCR-testen brukes som en bekreftende test eller for å verifisere om anti-HIV-behandlingen er effektiv. En persons første HIV-test er vanligvis en antistoff-test eller en antigen/antistoff-test. NAT er veldig dyrt (minst 100 euro) og brukes ikke rutinemessig til HIV-analyser, med mindre personen har blitt utsatt for høyrisikoeksponering eller tidlig infeksjon med HIV-infeksjon. Testen kan oppdage HIV-infeksjon så snart som en eller to uker etter infeksjon. Det er mulig å teste seg for HIV på denne måten, men du må betale for det.

Relatert innlegg